Nyheter

Hva er rettsmekling?

Rettsmekling

Rettsmekling i snart 20 år

Rettsmekling ble innført som en prøveordning for tvisteløsning for snart 20 år siden. Målet var å forsøke å løse tvister direkte mellom partene og unngå full saksbehandling og dom. Det var den gang svært lang saksbehandlingstid i domstolene.Vanlige sivile tvister kunne trekke ut i nærmest det uendelige. I stedet for å bemanne opp domstolene, ble rettsmekling innført. Det var et forsøk på å få ned køene og dermed få ned saksbehandlingstiden.  Ved innføringen av Tvisteloven i 2008 ble det fokusert enda mer på rettsmekling, siden erfaringene var gode.

Hva er denne meklingsformen? 

Rettsmekling er enkelt sagt dommerassisterte forhandlinger. En dommer megler mellom partene, og hjelper dem til å forstå hverandres synspunkter. Dommeren viser potensialet for enighet, og forsøker å få partene til å løse saken ved et forlik i stedet for å føre den til doms.

Hvordan foregår rettsmekling?

Rettsmekling innledes ved at partene med sine advokater først møtes sammen med dommeren. Hver part får presentere sitt syn på saken og belyse sitt standpunkt mht. hva man vil ha. Deretter blir partene med sine advokater som regel plassert i hver sine rom. Deretter går dommeren fra det ene rom til det andre i konfidensielle samtaler, og forsøker å finne en løsning på saken. Dommeren vil da bare bringe videre til den andre part det han har fått samtykke til å si videre.

Under rettsmeklingen står dommeren fritt til å stille spørsmål til parten. Dommeren kan peke på svake sider (og sterke) ved partens sak. Man kan få svært gode a-ha opplevelser av slikt. Dommeren  bygger gjerne sine uttalelser også på en analyse av hva han har kommunisert med den andre part.

Penger er ofte løsningen

Som oftest vil det før eller siden, nesten alltid «før», bli et spørsmål om et pengebeløp. Det står tydeligvis i standard-manuskriptet for rettsmekling at dommeren skal spørre: «Men er ikke dette noe som en sum med penger kan ordne?» Man må derfor være forberedt på at rettsmeklingen resulterer i at man går ut igjen fra forhandlingene med slankere lommebok eller mindre av sitt krav enn hva man (mente at man) hadde da man gikk inn. En treffende beskrivelse er at «tegnet på et godt forlik, er at begge parter føler at det svir».

Omvendt auksjon

Rettsmeklingen vil også oppleves som en form for «tvang» i retning av å forlikes. Så snart partene er «på gli» og begynner å nærme seg hverandres standpunkter, vil nemlig «mellomrommet» bli mindre. Det vil reduseres litt etter litt etter hvert som først den ene og så den andre part gir mer og mer etter. Hver av partene vil bevege seg bort fra sitt opprinnelige utgangspunkt, og trekkes «mot midten». Man kan kalle denne metodikken for rettsmekling en form for «omvendt auksjon».

Til slutt vil man stå igjen med et mellomrom som er så «lite» at det ikke vil være bryderiet eller pengene verd å fortsette å krangle om det i retten. Da er man nesten forpliktet til å møtes et sted imellom og være ferdig med saken. Det er dette punktet dommeren gjør hva han kan for å komme til, for da er saken i praksis løst. Rettsmeklingen har da gjerne ledet til at differansen mellom partenes respektive tilbud er lavere enn det beløp hver av dem må bruke hvis saken føres videre.

Ergo er forlik den eneste forsvarlige løsning, og videre rettergang blir  uforsvarlig (økonomisk sett i alle fall).

Forlik kan løse mer enn tvisten

Et meget positivt element ved rettsmekling er at partene kan avtale hva de vil. Den avtale som inngås kan inneholde mer og omfatte mye annet enn hva retten kunne ha bestemt ved dom. En dom kan bare gå ut på avgjørelse av et krav — som et «ja» eller «nei» til et spørsmål. Retten kan ikke avsi en dom som oppretter en avtale mellom partene. Partene står derimot helt fritt til å avtale hva de vil, også om forhold utenfor saken. Derfor kan rettsmekling være ganske fleksibelt som instrument for tvisteløsning.

Rettsmekling er taushetsbelagt

Et annet viktig forhold er at alle som deltar i rettsmeklingen har taushetsplikt om hva som foregår i forhandlingene.  Dette gjelder både dommeren, partene og advokatene. Hva som sies eller innrømmes eller diskuteres, kan ikke brukes på noen måte som helst dersom rettsmeklingen ikke leder til forlik. Hvis saken føres videre til doms, kan man altså ikke «konfronteres» med det som er sagt i rettsmeklingen. (Konkrete tilbud kan imidlertid protokolleres og dermed tas opp igjen senere).

Rettsmekling er frivillig

Rettsmekling er helt frivillig. Vi ender som regel opp med å anbefale det, ikke minst fordi mekling kan løse saken på en hurtig og effektiv måte. Man kan få et resultat man vet hva er; fremfor at man må vente i angst og spenning på rettens avgjørelse. Man kan også få kontroll på utfall og kostnad.

I mange saker vil rettens avgjørelse uansett bero på et skjønn. Dette kan gjelde bevisbedømmelse eller utmåling av et beløp, f.eks. prisavslag eller erstatning. Det kan være mye usikkerhet om faktum eller juss, eller saken kan gjelde mange forhold hvor det er vanskelig å forutse samlet utfall. I alle slike tilfeller kan rettsmekling være «letteste vei ut» for å i alle fall å få noe (eller avgi minst). Minus-siden er selvsagt kostnadene man pådrar ved rettsmekling, dersom man likevel ikke kommer til en løsning.

Hvor ofte gir rettsmekling en løsning?

Vår erfaring er at svært mange saker som går til rettsmekling, blir løst ved forlik. Noen få mislykkes i rettsmeklingen, men løses ved forlik senere. Rettsmekling virker dermed å være en effektiv metode for å få løst saker på et tidspunkt hvor det fortsatt er mye å spare.

Men det er viktig å være oppmerksom på at om man går i rettsmekling, så skal man være motivert for det. Man må være innstilt allerede fra starten av på å oppgi deler av sitt krav. Noen ganger må man også være forberedt på å oppgi ganske mye. Kompromissviljen må være til stede. Er man ikke klar for dette, og kan man ikke møte i rettsmeklingen med et åpent sinn og vilje til å vurdere andre løsninger enn ens egne, vil meklingen lett bli resultatløs.

Hvem gir råd om rettsmekling?

Rettsmekling er som det fremgår en prosess av og for partene der de selv sørger for å bli enige om å løse tvisten ved avtale. Det er altså ikke en metode som er egnet til å få autoritativt fastslått at den ene eller den andre har rett. Det passer derfor ikke med mekling i alle saker eller typer av saker. I dette spørsmål som i alle andre gjelder at du skal lytte grundig til hva din advokat råder deg til. Det er advokaten som kjenner saken og dens svake og sterke sider. Og det er advokaten som kjenner klienten og kan «se» om alt ligger til rette for en godt gjennomført rettsmekling.

Våre advokater har deltatt i rettsmekling over meget lang tid, og har høstet mange erfaringer med forhandlingsmetoden. Du kan derfor være trygg på at når det er en av advokatene i Advokatfirmaet Judicium som ber om ditt øre, så har du kvalitetssikker juridisk rådgivning i vente.

Back to list