Jordskifte
Tidligere kalte man dette utskiftning. Ofte kan en eiendom vanskelig la seg utnytte på hensiktsmessig vis, for eksempel dersom eiendommen inngår i et upraktisk sameie, grensene ikke er godt markert, eller at en landbrukseiendom er heftet med begrensede rettigheter som vanskeliggjør drift. Slike eiendommer kan være gjenstand for jordskifte.
Jordskifteretten
Jordskifteretten er spesialdomstolen og samtidig et forvaltningsorgan som tar seg av jordskiftesaker. Den settes med en jordskiftedommer og to domsmenn. Jordskiftedommerne har særlig kompetanse i spørsmål om regulering av eiendom, da det er et krav at de skal ha utdanning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, i Akershus fylke. I Norge har vi 34 jordskifteretter og 5 jordskifteoverretter, som er andreinstans i slike saker. Saker om jordskifte kan i siste instans ankes til lagmannsretten. Det vanligste er at saker blir brakt inn til jordskifteretten etter at man har forsøkt å forhandle seg fram til enighet om eiendommens forhold, uten å lykkes. Da kan jordskifteretten avgjøre saken for partene, og slik avgjørelse kan gjennomføres med tvang. Jordskifteretten har vid kompetanse til å endre på bestående rettsforhold for å løse slike tvister, men et viktig hensyn er at hver part ender opp med en eiendom med et adekvat driftspotensial, og som i størst mulig grad ligger samlet.
