Erstatning og forsikring
For å kunne kreve erstatning må tre vilkår være oppfylte. For det første må det foreligge et ansvarsgrunnlag, for det andre må skadelidte ha lidt et økonomisk tap og for det tredje må det være en årsakssammenheng mellom tapet og den skadevoldende handling. Reglene om hva som skal til for å kreve erstatning er i all hovedsak ulovfestete. Det innebærer at rettspraksis, og da særlig høyesterettspraksis, er av stor betydning i erstatningsretten. Av lover er det særlig skadeerstatningsloven av 1969 som er av stor interesse.
Ansvarsgrunnlag
Det alminnelige ansvarsgrunnlag i norsk rett er uaktsomhetsansvaret – det såkalte culpaansvar. Hvis noen uaktsomt påfører noen en skade er skadevolder ansvarlig, såfremt vilkårene om årsakssammenheng og økonomisk tap er oppfylt. Det som kreves av skadevolder at han ikke handler annerledes enn det man kan forvente av en alminnelig forsvarlig person i den situasjon som skadevolder befant seg. Avgjørende ved vurderingen vil være om skadevolderen kunne eller burde ha handlet annerledes. I den vurderingen vil det legges vekt på om skadevolder har handlet i strid med ordensforskrifter eller andre lover og regler. Andre momenter vil være hvor stor sannsynlighet det var for at skade kunne oppstå, hva slags type skade som kunne oppstå, samt hvorvidt skadevolder hadde mulighet til å kunne handle annerledes.
Objektivt ansvar
I tillegg til uaktsomhetsansvaret har vi i norsk rett også et objektivt ansvar, hvor skadevolders skyld er uten betydning. Domstolene har særlig pålagt det objektive ansvaret overfor farlige bedrifter: eksempelvis dynamittfabrikker. I slike saker har man ment at det er mer rettferdig at virksomheten må være ansvarlig for tapet enn det tilfeldige offeret. Tidligere har det objektive ansvaret i all hovedsak vært ulovfestet, mens i de senere årene har vi også fått lovfestet objektivt ansvar. For eksempel bestemmer tivoliloven at den som driver et tivoli er ansvarlig for skade voldt på leke- og fornøyelsesinnretninger på tivoliets område.
Erstatning
Det er kun den som har lidt et økonomisk tap som kan kreve erstatning. Som hovedregel kan man derfor ikke kreve erstatning for tap som ikke er av økonomisk art, men også her finnes det noen få unntak. Til gjengjeld skal skadelidte få dekket sitt fulle økonomiske tap. Han skal bli stilt som om den skadevoldende handling ikke hadde skjedd. I visse tilfeller, f.eks. hvor skadelidte med egen skyld har medvirket til skaden, kan retten bestemme at erstatningssummen skal settes ned.
Årsakssammenheng
Kravet om årsakssammenheng mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes bort. I tillegg er det er krav om at skaden ikke må fremstå som en så upåregnelig, fjern og avledet følge av den skadevoldende handling slik at det ikke er rimelig å knytte ansvar til den. Mange erstatningssaker dreier seg om hvorvidt kravet om rettslig årsakssammenheng er oppfylt.
Forsikring
Praktisk veiledning – hva bør man gjøre?
Yrkesskade
Trafikkulykke
Legekontakt
Personskader
Ved skader på ting, f.eks. bilskader, er erstatningsoppgjøret som regel kurant. Skaden blir taksert og erstatning utbetalt iht. taksten. Annerledes og adskillig mer komplisert er oppgjøret ved skader på person. Det må bringes på det rene hvor stor skaden er, (denne beskrives og vurderes i legeerklæringer) om det er utsikt til hel eller delvis helbredelse, alder, inntektsevne, fremtidsutsikter m.m. Å komme frem til en endelig avgjørelse er som regel en langvarig og vanskelig prosess som ofte tar mange år, først og fremst fordi legene vil se skadeutviklingen an over lengre tid før de utsteder en endelig erklæring. Skadelidte opptrer oftest på egen hånd overfor selskapet, sjeldnere ved hjelp av advokat. Hvis en person er skadet ved en ulykke må han dokumentere at skaden har sammenheng med ulykken. Ved trafikkulykker er dette som regel kurant, forutsatt at saken har vært politietterforsket. Men ved andre ulykker kan det bli et problem, og selskapene kan avvise kravet hvis skadelidte ikke makter å skaffe slikt bevis. Slik avvisning kan selskapet meget vel prestere selv om alle omstendigheter bekrefter skadelidtes fremstilling, hvis det helt avgjørende og udiskutable bevis mangler. Videre kan selskapet hevde at skaden ikke er dekningsmessig som det heter, dvs. at skaden ikke faller inn under polisebetingelsene. Her kan det være adskillig uenighet, men selskapet vil vanligvis velge den tolkning som går i selskapets favør.
Forsikringsavtale
Spørsmålet om man har krav på en forsikringssum etter skade, vil først og fremst avhenge av hvilket innhold forsikringsavtalen har. Grunnlaget for å få utbetalt en forsikringssum er således uavhengig av om den samme hendelsen kan utløse et erstatningskrav. Ofte vil det være slik at den som er utsatt for skade i tillegg til et krav om erstatning også vil ha en forsikringsdekning som kan komme til utbetaling. Ulykkesforsikring, reiseforsikring, gjeldsforsikring, og forsikring knyttet mot ervervsuførhet og død er eksempler på dette. Det er særlig viktig å undersøke hvilke kollektive forsikringsordninger man er omfattet av, i og med at innmelding kan skje gjennom medlemskap i organisasjon, ansettelsesforhold etc. Det kan også nevnes at betaling av reiser med kredittkort kan gi forsikringsdekninger som omfatter reisen.
Foreldelsesfrist
Det er viktig å overholde foreldelsesfristen. Den er på tre år, og utgangspunktet for fristens løp er det tidspunkt da skadelidte fikk kunnskap om skaden på en slik måte at han da hadde grunnlag for å fremme et konkret krav. Dette tidspunkt behøver ikke være selve ulykkestidspunktet. F.eks. virkningene av en hodeskade ved en trafikkulykke kan ofte melde seg år etter selve ulykken. Og har man så nølt med å fremme et krav mot selskapet etter man ble klar over skaden (skaden ble konstatert) og treårsfristen er oversittet, må man påregne at selskapet påberoper seg foreldelse, og nekter erstatning. Også i tilfelle hvor man holder på å forhandle med selskapet, kan man risikere plutselig å bli møtt med foreldelsesinnsigelser fordi 3 års fristen er utløpt. Foreldelsesfristens løp kan bare avbrytes ved at man tar ut forliksklage eller stevning før fristutløpet, eller man får selskapet til skriftlig å frafalle å gjøre foreldelsesinnsigelser gjeldende.
Advokatbistand
Om ulykken gir en langvarig skade, vil det ofte medføre inntektstap eller merutgifter som kan komme opp i betydelige beløp. Da kan det være fornuftig å få saken vurdert av en advokat. Er du i tvil, kan du ta kontakt med Advokatfirmaet Judicium DA for en uforpliktende samtale.
Aktuelle advokater
