Barnevern

Den klare hovedregelen i norsk og internasjonal rett er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Det skjer imidlertid at barneverntjenesten mener at omsorgen foreldrene gir, av ulike grunner, ikke er god nok. Barneverntjenesten har da myndighet til å gripe inn på ulike måter.

Barneverntjenesten er forpliktet til først å prøve å hjelpe familien på best mulig måte, ved å kartlegge og tilby ulike hjelpetiltak tilpasset den aktuelle familien og barna.

Et hjelpetiltak kan for eksempel være råd/veiledning til foreldrene, ulike kurs, besøkshjem, økonomiske tilskudd til å dekke barnas barnehage, fritidsaktiviteter ol. Et annet hjelpetiltak kan være at barna bor hos en slektning/annet familiemedlem for en periode.

Dersom barneverntjenesten mener at hjelpetiltakene ikke fungerer, har de myndighet til å overta omsorgen for barna. Dette er et svært inngripende tiltak og skal bare brukes i helt spesielle tilfeller, der det ikke finnes noen annen mulighet for at barna kan vokse opp i biologisk familie.

En omsorgsovertakelse av barna skal også være midlertidig, og barneverntjenesten har plikt til kontinuerlig å vurdere om det er mulig å tilbakeføre omsorgen til foreldrene.

Hvordan starter en barnevernssak

En barnevernssak starter ofte med at barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding. Da innkaller barneverntjenesten til en samtale med foreldrene og igangsetter ofte en undersøkelse, som varer i 3 måneder. Som oftest ender undersøkelsen med at barneverntjenesten henlegger saken og/eller tilbyr hjelpetiltak.

Ulike typer barnevernssaker- advokatbistand dekket av det offentlige

I noen få tilfeller ender saken med at barneverntjenesten mener at de må overta omsorgen for barna. Da blir det sendt en «begjæring om omsorgsovertakelse» fra barneverntjenesten til fylkesnemnda. Fylkesnemnda er et domstolslignende organ som skal prøve om barneverntjenestens vurderinger er riktige.

Dersom dette skjer har du behov for advokatbistand, og det offentlige dekker utgiftene til advokat.

En barnevernssak kan også starte med at barneverntjenesten akuttplasserer barna ut av hjemmet i et såkalt beredskapshjem. Dette skal bare gjøres i helt ekstraordinære akutte situasjoner hvor det er fare for barnas liv og helse.

Denne avgjørelsen skal overprøves av fylkesnemnda og man har krav på advokatbistand i denne prosessen, betalt av det offentlige.

Dersom barna er blitt fosterhjemsplassert, har man krav på samvær med barna. Bare dersom det foreligger helt spesielle grunner, kan barneverntjenesten nekte samvær mellom barna og biologiske familie. Dersom man mener man har for lite samvær med barna som er fosterhjemsplassert kan man bringe saken inn for fylkesnemnda. Man vil da også ha krav på advokatbistand.

Dersom man mener at barna skal tilbakeføres til biologiske familie og barneverntjenesten er uenig, kan man også bringe saken inn til fylkesnemnda for vurdering. Man har også i denne situasjonen krav på advokatbistand, betalt av det offentlige.

Den norske stat er det siste året blitt dømt for brudd på menneskerettighetene i mange saker. Det er derfor viktig med bistand fra advokat som har kjennskap til de nye avgjørelsene fra menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Advokater i Judicium har lang og omfattende erfaring fra barnevernssaker, og god og oppdatert kunnskap om menneskerettighetene på dette området.

Aktuelle advokater