Vi bistod nylig en boligkjøper i en klagesak for Finansklagenemnda, der vår klient fikk tilkjent prisavslag med kr 100 000 for selgers opplysningssvikt.
Etter overtagelse opplevde kjøperen at det lakk vann fra badet i annen etasje ned til kjøkkenhimlingen under ved dusjing. Etter sakkyndig undersøkelse viste det seg at badet manglet membran ved sluket. Dette var i strid med selgers opplysninger om at han få år tidligere hadde renovert badet i henhold til alle regler og at en rørlegger hadde sett gjennom og godkjent arbeidet.
Selgers boligforsikringsselskap bestred ansvar og viste til at kjøper hadde forholdt seg passiv i svært lang tid før han brakte saken inn for Finansklagenemnda. Det var litt overraskende at selskapet anførte dette ettersom det foreligger klar praksis hos Finansklagenemnda på at det i eierskiftesaker er lite rom for ulovfestede passivitetsregler som kan medføre rettstap. Vi har lovfestede regler om reklamasjonsfrist og foreldelse, og det var disse kjøper forholdt seg til – og overholdt. Selskapet fikk som forventet ikke medhold i denne innsigelsen.
Vi fikk derimot medhold på et viktig punkt. Det kunne ikke være avgjørende for mangelsvurderingen at det i tilstandsrapporten var opplyst at takstmannen på grunn av slukets oppbygning ikke kunne fastslå om det var lagt membran/slukmansjett. Dette ble ikke ansett som en risikoopplysning som tilsa at kjøper måtte regne med lekkasje eller omfattende oppgraderinger på badet kort tid etter kjøpet. Særlig kunne ikke dette være en risikoopplysning når man vurderte opplysningen i lys av selgers egne opplysninger om at tidligere oppgradering var gjort i henhold til alle regler og godkjent av en rørlegger.
Finansklagenemndas sekretariat konkluderte følgelig med at selger hadde utvist opplysningssvikt og at boligselgerforsikringsselskapet måtte betale kjøper et prisavslag. Prisavslaget ble på skjønnsmessig grunnlag ble utmålt til kr 100 000.
Vår klient var fornøyd med utfallet og aksepterte sekretariatets vurdering. Når boligselgerforsikringsselskapet også aksepterte konklusjonen, ble dette utfallet i saken – og vår klient slapp å overveie om han burde bringe saken inn for retten.
For oss illustrerer denne saken to viktige forhold: Man skal som selger være nøye med utfyllelsen av egenerklæringsskjemaet og hvilke opplysninger som der gis (eller ikke gis), samt at klage til Finansklagenemnda kan være en effektiv og kostnadsbesparende måte å løse reklamasjonssaker etter boligkjøp på.
Vurderer du å reklamere etter kjøp av bolig? Eller har du mottatt en reklamasjon etter salg av bolig? Ta kontakt med oss i advokatfirmaet Judicium DA for en vurdering av hvordan din sak egner seg til klagebehandling hos Finansklagenemnda eller om det bør vurderes andre tvisteløsningsmuligheter.