Nye regler om fast ansettelse og innleie fra 1. januar 2019
Arbeidsmiljøloven § 14-9 gir regler om fast og midlertidig ansettelse. Den 1. januar 2019 ble loven endret, med en presisering av hva som ligger i begrepet «fast ansettelse». Formålet med endringen er å skape større klarhet i hva det innebærer å ha en avtale om fast ansettelse.
Bakgrunnen for endringen er en praksis som har utviklet seg over tid, hvor ansettelser omtales som faste uten at stillingene nødvendigvis har et slikt innhold som en tradisjonelt forbinder med fast ansettelse. Dette gjelder for eksempel i bemanningsbransjen, hvor det har vært vanlig å benytte «fast ansettelse uten garantilønn», basert på en standardavtale i bransjen. Også i andre bransjer benytter man seg av avtaler uten garanti for arbeid.
Loven bestemmer nå at «arbeidstaker skal ansettes fast. Med fast ansettelse menes i denne lov at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang».
Bestemmelsen gjelder for alle faste arbeidsforhold. Definisjonen bygger på den måten begrepet «fast ansettelse» har vært tolket og lagt til grunn i rettspraksis.
At avtalen er tidsubegrenset står i motsetning til midlertidige ansettelser, som gjerne avtales for en bestemt tidsperiode eller for et konkret prosjekt. Avtalen skal altså ikke ha et fast opphørstidspunkt og den skal heller ikke knytte seg til for eksempel ferdigstillingen av et prosjekt.
Videre gjelder lovens regler om opphør av arbeidsforhold. Dette betyr at den ansatte har fullt stillingsvern etter loven.
Vilkåret om at arbeidstaker skal ha forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang er det sentrale. Dette innebærer at det må være avtalt et konkret arbeidsomfang, typisk en stillingsandel eller stillingsprosent. Arbeidsomfanget må også være reelt, på den måten at det er samsvar mellom dette og det omfanget arbeidsgiver planlegger å benytte arbeidstaker på ansettelsestidspunktet. Dette gir en tettere knytning mellom det å ha en ansatt og plikten til å holde den ansatte i arbeid.
Det er videre gjort en endring i reglene om innleie fra bemanningsforetak.
Innleie er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse. Loven åpnet tidligere for en utvidet adgang til innleie basert på lokale avtaler. Da kunne arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie. Endringen innebærer at det nå bare er virksomheter bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven (altså en fagforening som har minst 10 000 medlemmer) som kan inngå slik avtale.
For disse endringene er det gitt overgangsregler. For konkrete innleieforhold som allerede eksisterte da loven trådte i kraft, får ikke endringen virkning før 1. juli 2019. For alle andre avtaler gjelder de nye reglene fra 1.januar 2019.
Lurer du på om din arbeidsavtale er lovlig eller om du har krav på fast ansettelse? Er du usikker på om din virksomhet har utformet avtalene til de ansatte på riktig måte i henhold til det nye regelverket? Kontakt oss i dag, så hjelper vi deg med vurderingen!
Av advokat Silje Rastum
E-post: rastum@judicium.no Tlf: 934 24 461