Odelsretten er et rettslig institutt med lange tradisjoner i Norge, helt tilbake til vikingtiden. Tidligere hadde flere land i Europa innslag av odelsrett, men nå er det kun Norge og Island som fortsatt praktiserer dette.

Odels- og åsetesretten er beskyttet av Grunnloven § 11, og nøye regulert i lov om odelsretten og åsetesretten av 1974. Åsetesrett er det samme som odelsrett, men dette begrepet begrenser seg til de tilfeller hvor det er avdødes livsarvinger som har odelsrett.

Eiendom som kan odles kalles odlingsjord. Odelsrett gir rett til å innløse landbrukseiendom som har vært i slektens eie i minst 20 år og som har minst 25 dekar dyrket jord eller minst 500 dekar produktiv skog. Arealkravene er alternative, men absolutte vilkår. Er eiendommen mindre, gjelder ikke odelsretten. Er det tvil om eiendommen møter vilkårene om størrelse, kan dette avgjøres etter reglene i skjønnsprosessloven.

Odelsretten gjelder både ved arv og annen overdragelse til kjøpere og arvinger utenfor slekten, og arvinger med dårligere odelsprioritet. Odelsprioritet vil si hvor i rekkefølgen man står i retten til å ha rett til å innløse odlingsjorden. Den som satt med eiendommen kalles odler. Jo nærmere i slekt man er til odler, jo bedre rett har man. Dermed har eldste barn av odler alltid bedre rett enn et yngre barn av odler, og andre som er beslektet med odler har bedre rett enn kjøper som står utenfor slekten. For all odlingsjord som selges eller arves etter 1. januar 2014 er kretsen av hvem som kan ha odelsrett innskrenket. I de tilefeller er det kun barn eller barnebarn av eier med odelsrett som selv har odelserett. Nevøer og nieser har dermed ingen odelsrett i slike tilfeller.

Odelsretten har siden siden 1974 vært kjønnsnøytral. Adoptivbarn inngår også i odelsrekkefølgen, fra og med adopsjonstidspunktet. Odelsrett kan fraskrives. Mange odels- og åsetesrettslige spørsmål krever spesialkunnskap, bl.a. fordi man ofte må ta eldre lovgivning i betraktning. Det kom omfattende lovendringer i 2009, inkludert flere overgangsordninger som gjør at det gjelder forskjellige regler for visse eldre og nyere odelsforhold, for eksempel i henhold til odelskretsen, som nevnt i avsnittet over. Ved uenighet om odelsrett og fastsetting av prisen som må betales for eiendommen er det retten som bestemmer. Dette kalles odelsløsningssaker. Da er det nødvendig med advokathjelp.

Er du usikker på om du har odelsrett til en eiendom? Har du andre spørsmål knyttet til odelsrett? Ta kontakt med en av advokatene i Judicium DA, så får du den nødvendige bistanden du trenger.