Plan- og bygningsloven fra 2008 er vår viktigste lov på plan- og bygningsrettens område.

Etter loven kreves det tillatelse av kommunen som bygningsmyndighet for oppføring av nye bygninger og en rekke andre tiltak. For at kommunen skal gi tillatelse må tiltaket være i samsvar med den arealplan som gjelder for området, samt lovens materielle bestemmelser eller forskrifter gitt i medhold av loven. Det er vanlig å si at loven dreier seg om arealplanlegging og byggesaksbehandling.

Ansvaret for arealplanleggingen er fordelt mellom statlige, regionale og kommunale myndigheter. På statlig plan er det særlig av betydning at loven bestemmer at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Kongen kan også gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller et geografisk avgrenset område. De regionale planmyndighetene skal blant annet utarbeide en regional planstrategi som skal være retningsgivende for kommunal planlegging og virksomhet. For en den enkelte borger er det derimot særlig kommuneplanens arealdel og reguleringsplanene som er av betydning. Både kommuneplanens arealdel og reguleringsplanene har direkte rettsvirkninger for borgerne.

Loven bestemmer at kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Slike planer vil være med detaljerte enn kommunens arealplan. En reguleringsplan skal være nøyaktig og oppfylle bestemte tekniske krav. Sammen vil kommunens arealplan være og reguleringsplanene ha stor betydning for utnyttelsen av en eiendom, og følgelig en eiendoms økonomiske verdi.
Hvis en enkelt borger søker om tillatelse til oppføring av bygning, konstruksjon eller anlegg, eller nærmest hvilken som helst endring av et bygg, så vil kommunen som bygningsmyndighet måtte avslå søknaden om tiltaket er i strid med kommunens arealplan eller reguleringsplan. Her ser man viktigheten av arealplanleggingen, fordi planene kan sette store bånd på den enkeltes rett til å utnytte sin egen eiendom. På den annen side har ikke kommunale planmyndigheter rett til å avslå en søknad med mindre det foreligger et formelt grunnlag for avslag. Et slikt grunnlag vil kunne være plan- og bygningsloven eller forskrift med hjemmel i loven.

Plan- og bygningsloven gir kommunen rett til å gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Slik dispensasjon vil kunne være aktuell f.eks når det søkes om tillatelse til å utføre tiltak nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen. Før et slikt dispensasjonsvedtak treffes skal naboene varsles.