Kontrakts- eller avtalerett blir ofte benyttet som en felles betegnelse på retten som regulerer forholdet mellom avtaleparter. Flere slike forhold vil ofte være regulert av spesiallover, slik som for eksempel avhendingsloven, bustadoppføringsloven, kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven.

Hovedregelen i Norge er at parter fritt kan inngå avtaler, med mindre noe annet er bestemt. Det er videre som utgangspunkt heller ingen formregler for hvordan en avtale kan inngås. Både muntlige og skriftlige avtaler er bindende for partene. En avtale foreligger når partene har kommet til enighet, eller når den ene part har gitt den annen part rimelig grunn til å tro at bindende avtale foreligger. Det vil typisk være tilfellet når partene har blitt enige om avtalens vesentlige punkter. Ved kjøp av et hus vil avtalens vesentlige punkter være hva slags hus/eiendom det gjelder, pris, tidspunkt for overtakelse osv.

Når en bindende avtale er inngått oppstår spørsmålet om innholdet i partenes forpliktelser. Det er som utgangspunkt avtalen som bestemmer hva partene har blitt enige om. Hvis partene skriftlig har inngått en avtale, bestemmes avtalens innhold av en tolkning av avtalen. Det formelle utgangspunkt er at det er partenes felles subjektive forståelse av avtalens ord og uttrykk som avgjør avtalens innhold. Hvis det oppstår tvist og det ikke er mulig å fastslå partenes felles subjektive forståelse må avtalens innhold fastlegges etter en objektiv tolkning, hvor alminnelig språklig forståelse må legges til grunn. I de tilfeller hvor avtalen er taus om et spørsmål vil bakgrunnsretten utfylle avtalen. Eksempelvis vil en avtale om kjøp av en sykkel som er taus om prisen måtte forstås slik at det er avtalt gjengs pris for den type sykkel. Dette følger av kjøpslovens regler.

Hvis en av partene bryter avtalen vil den annen part stå overfor en rekke valg. Kanskje vil han kreve at den som brøt avtalen oppfyller avtalen. For eksempel kan det hende partene inngikk et kjøp av en sykkel hvor det eksplisitt sto at sykkelen skulle ha en lykt. Hvis sykkelen ble levert uten en lykt kan kjøper ønske at selger legger på lykten. Hovedregelen i norsk rett er at en kjøper i et slikt tilfelle har rett på full oppfyllelse av avtalen. Det samme vil være tilfellet om selger ikke ønsker å levere en sykkel overhode. Men det finnes unntak for dette også. Hvis kjøper får en sykkel som ikke er i den stand avtalen bestemte kan han kanskje ønske at prisen skal settes ned. Som hovedregel vil han kunne gjøre det. I andre tilfeller vil kjøper ønske erstatning for det tap han har lidt som følger av selgers kontraktsbrudd. Videre kan det hende kjøper ønsker å levere tilbake sykkelen og få pengene tilbake. Det kalles heving, og kjøper kan kun kreve heving hvis det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd. Kontraktsretten gir oss svar på selger og kjøpers forpliktelser i alle disse situasjonene. Kontraktsretten gjelder videre for andre typer forpliktelser enn kjøp og salg; den gjelder alle typer kontrakter.
Et særlig spørsmål i kontraktsretten er spørsmålet om en allerede inngått avtale helt eller delvis kan endres. Hovedregelen er at en inngått avtale er bindende for partene og at partene må oppfylle sine forpliktelser. Men avtaleloven § 36 bestemmer at «En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende». En lang rekke tvister for norske domstoler gjelder nettopp denne bestemmelsen. Rettspraksis viser at det skal en god del til før lovens vilkår er oppfylt, og da særlig for avtaler mellom næringsdrivende.